Tang – framtidens mat

tekst kommer

Tang, naturens “supermat”

Tang har tradisjonelt blitt brukt til dyrefor og til gjødsling av jorder. Nå til dags er kunstgjødsel blitt så billig at det ikke lenger lønner seg å bruke tang.

Det imidlertid mange kanskje ikke vet er at tang brukes i stor grad i næringsmiddelindustrien. En tangart som heter stortare inneholder alginat. Dette er ett fortykningsmiddel som også brukes i malingsproduksjon og i farmasøytisk industri.  Softisen blir holdt sammen av alginat. Det samme gjelder for mange andre matslag.

I Norge sankes store mengder stortare til kommersielt bruk. Det brukes taretrålere som hvert år blandt annet sanker ca 160 000 tonn stortare.

Tang selges i helsekostforretninger som “supermat”. Ett klassisk eksempel på dette er spirulina og chlorrella. Forøvrig selges nori i de fleste dagligvarebutikker til bruk i sushi. Personlig anbefaler jeg nori i “rå form”.

Frankrike, Irland og Skottland har til en viss grad brukt alger til menneskeføde. I Asia har man imidlertid en sterk tradisjon for bruk av tang i matlagingen. Spesielt gjelder dette for Japan. Noen mener at dette er en av årsakene til at visse kreftformer overhode ikke finnes i Japan.

Tang er spesielt næringsrikt.  Den inneholder sporstoffer og mineraler. Den har fra gammelt av vært omtalt som en helsebringende plante. Ulike studier viser nå at alginater i brunalger kan stimulere immunforsvaret, hemme kreftceller, forebygge infeksjoner, fremme sårheling, beskytte mage og tarmslimhinnen samt hemme opptaket av skadelige stoffer og motvirke halsbrann jfr Mat og Helse. Utifra dette kan alger virkelig defineres som supermat.

Tang vokser langs hele norskekysten. De som bor nær sjøen har derfor rikelig tilgang til denne ressuresn. Personlig ville jeg ikke ha spist tang fra feks indre Oslofjord.

- Vi bør spise mer tang og tare

tekst kommer

Tang og tare som delikatesse

Har du noen gang smakt brosme med blæretang? Eller hva med potetpuré med søltang?

Eller som dessert; en mørk sjokolade med havsalat?
Dette var noen av smårettene som kokk Hanne Frostad, kjent fra programmet Førkveld på NRK, serverte de mange deltakerne som er samlet i Bodø under konferansen Alger 2012.

- Stort potensial

Denne internasjonale konferansen varer i to dager og er i regi av Det Kongelige Selskap for Norges Vel, sammen med Bioforsk og Bellona.

Her samles politikere, forskere, næringsliv og miljøorganisasjoner, og dette er den bredeste algekonferansen i Norge noensinne.

- Dette handler om en næring med et stort verdiskapingspotensial, og vi trenger et tett samarbeid på tvers av profesjonsgrensene, sier administrerende direktør Lars Mork Gundersen i Norges Vel.

Han påpeker at målsettingen er å skape nye næringsveier der dyrkede alger inngår som råstoff for å løse deler av fremtidens mat- og energiutfordringer.

Bioenergi og mat

Under konferansen vil 30 innledere fra inn- og utland dele sine erfaringer og tanker om algenæringens fremtid.

Céline Rebours, forsker i Bioforsk, var en av mange som holdt et innlegg onsdag under konferansen.

- Tang og tare kan brukes til bioenergi, farmasøytiske produkter og helsekost, papir og pellets. Dessuten er alger i ferd å bli en ettertraktet matvare, slo hun fast i sitt innlegg.

Havets grønnsaker tang og tare inn i kosten

Algene venter på oss
Sjøbunnen er kraftig underutnyttet i forhold til høsting av mat her hos oss. I mange land i Asia derimot er vekster fra sjøen en vanlig del av maten. I Japan, Korea og Kina høster man store mengder alger fra sjøen, og alger som kombu, wakame, mekabu, izike og arame brukes både tørket, kokt og fersk. En alge som det spises mye av på våre kanter av verden er dulse eller dillisk som vokser utenfor Irland, og som oftest spises den som den er og smaker som lakris.

Kombu algesalat
I Europa inklusive Norge er ikke alger helt vanlig kost, men carragenan selges tørket i helsekostbutikker og brukes til gelé. I Norge er det ennå langt fram til at en bolle sjøsalat med fersk tang og tare er vanlig.

Havet er næringsrikt
Gjennom millioner av år er næringsstoffer ført ned i havet som erosjon fra jordoverflaten, og havet er derfor meget rikt på mineraler og sporstoffer. Havets planter er derfor meget næringsrike, og de er virkelig supermat. I Norge kalles plantene tang og tare, i Englankelp. Mange er velsmakende rå, mens andre må behandles.Norge har fantastisk potensialeNorge har Europas største bestander av tang og tare eller makroalger som det heter. Ca 10.000 kvadratkilometer av norskekysten er bevokst med tang og tare, og det er omtrent det samme som landets areal av dyrket mark. Stortare og grisetang er de eneste algeartene som høstes kommersielt i Norge i dag. Årlig høstes ca 150.000 tonn stortare og ca 15.000 tonn grisetang til produksjon av alginat og tangmel til bruk som fyllstoff i en rekke produkter som kosmetikk, soft-is og tannkrem eller til fór til dyr som taremel.