Algene venter på oss
Sjøbunnen er kraftig underutnyttet i forhold til høsting av mat her hos oss. I mange land i Asia derimot er vekster fra sjøen en vanlig del av maten. I Japan, Korea og Kina høster man store mengder alger fra sjøen, og alger som kombu, wakame, mekabu, izike og arame brukes både tørket, kokt og fersk. En alge som det spises mye av på våre kanter av verden er dulse eller dillisk som vokser utenfor Irland, og som oftest spises den som den er og smaker som lakris.
Kombu algesalat
I Europa inklusive Norge er ikke alger helt vanlig kost, men carragenan selges tørket i helsekostbutikker og brukes til gelé. I Norge er det ennå langt fram til at en bolle sjøsalat med fersk tang og tare er vanlig.
Havet er næringsrikt
Gjennom millioner av år er næringsstoffer ført ned i havet som erosjon fra jordoverflaten, og havet er derfor meget rikt på mineraler og sporstoffer. Havets planter er derfor meget næringsrike, og de er virkelig supermat. I Norge kalles plantene tang og tare, i Englankelp. Mange er velsmakende rå, mens andre må behandles.Norge har fantastisk potensialeNorge har Europas største bestander av tang og tare eller makroalger som det heter. Ca 10.000 kvadratkilometer av norskekysten er bevokst med tang og tare, og det er omtrent det samme som landets areal av dyrket mark. Stortare og grisetang er de eneste algeartene som høstes kommersielt i Norge i dag. Årlig høstes ca 150.000 tonn stortare og ca 15.000 tonn grisetang til produksjon av alginat og tangmel til bruk som fyllstoff i en rekke produkter som kosmetikk, soft-is og tannkrem eller til fór til dyr som taremel.
Havets grønnsaker tang og tare inn i kosten
