Tang har tradisjonelt blitt brukt til dyrefor og til gjødsling av jorder. Nå til dags er kunstgjødsel blitt så billig at det ikke lenger lønner seg å bruke tang.
Det imidlertid mange kanskje ikke vet er at tang brukes i stor grad i næringsmiddelindustrien. En tangart som heter stortare inneholder alginat. Dette er ett fortykningsmiddel som også brukes i malingsproduksjon og i farmasøytisk industri. Softisen blir holdt sammen av alginat. Det samme gjelder for mange andre matslag.
I Norge sankes store mengder stortare til kommersielt bruk. Det brukes taretrålere som hvert år blandt annet sanker ca 160 000 tonn stortare.
Tang selges i helsekostforretninger som “supermat”. Ett klassisk eksempel på dette er spirulina og chlorrella. Forøvrig selges nori i de fleste dagligvarebutikker til bruk i sushi. Personlig anbefaler jeg nori i “rå form”.
Frankrike, Irland og Skottland har til en viss grad brukt alger til menneskeføde. I Asia har man imidlertid en sterk tradisjon for bruk av tang i matlagingen. Spesielt gjelder dette for Japan. Noen mener at dette er en av årsakene til at visse kreftformer overhode ikke finnes i Japan.
Tang er spesielt næringsrikt. Den inneholder sporstoffer og mineraler. Den har fra gammelt av vært omtalt som en helsebringende plante. Ulike studier viser nå at alginater i brunalger kan stimulere immunforsvaret, hemme kreftceller, forebygge infeksjoner, fremme sårheling, beskytte mage og tarmslimhinnen samt hemme opptaket av skadelige stoffer og motvirke halsbrann jfr Mat og Helse. Utifra dette kan alger virkelig defineres som supermat.
Tang vokser langs hele norskekysten. De som bor nær sjøen har derfor rikelig tilgang til denne ressuresn. Personlig ville jeg ikke ha spist tang fra feks indre Oslofjord.
Tang, naturens “supermat”
